Hva kan passe bedre enn en julekule nå som desember nærmer seg?
Kulen skal ut på nettsiden og må tilpasses et liv sammen med de andre smykkene. Da kan den ikke hete julekule selvom den er akkurat det, den må få samme latinske språkdrakt som de andre smykkene.
Men ettersom latin er et dødt språk har nødvendigvis mange fenomener oppstått etter at man sluttet å snakke det, derfor har vi for eksempel ikke latinske ord for ting som sykkel, symaskin og for den saks skyld internett. Jul var heller ikke en velutviklet tradisjon den første tiden etter år 0. Så hvordan navngi et smykke etter en høytid som ikke fantes?
Da må man bruke fantasien, -og kanskje spørre en venn. Jeg la ut bilde på Instagram og fikk gode forslag. "Tenk på noe med solstice, -vintersolverv!", og: "Hva med globus natalis", -fødsel? Etter et dypdykk på det store internettet fant jeg ordet crepundium som betyr noe i retning av amulett eller religiøst symbol. Da landet jeg på Globus crepundium, et smykke i GLOBULUS kolleksjonen.
Kulen ble til under et forsøk på å lage noe annet. Sånt skjer....
Bearbeiding av metaller innebærer mye brutal behandling. Det hamres, files og loddes på høye temperaturer, gjenstanden du jobber med er gjerne liten og skvetter unna når du går hardt på. Da kan møtet med gulv og inventar bli kritisk. Kulen var i utgangspunktet helt perfekt, rund og blank og trengte bare en liten avsluttende runde i poleringsmaskinen da den glapp og ble slengt i gulvet. Når du plukker den opp etter en sånn behandling har du hjertet i halsen. Ofte går det bra men ikke denne gangen. En liten men synlig bulk var resultatet. En perfekt kule var blitt til en kule med bulk, det er ikke to sider av samme sak. Jeg boret et hull i bulken. Det ble ikke så overraskende lite vellykket. Men flere hull, noen groper og litt diamantfres gjorde susen. En liten julekule var født, dog ikke på julaften.
Comments will be approved before showing up.
